CupGULL




Ja. Så kom cupen hjem til Gulskogen igjen da. For femte gang. Er det ikke deilig dere? Jeg er fysøren meg så stolt, at jeg har nesten ikke ord. Derfor det har tatt lang tid før dette innlegget kom på trykk også. Er helt i villrede om hva jeg skal skrive. Er så mange følelser jeg sitter inne med, så mange minner jeg vil dele, men jeg vet rett og slett ikke hvor og når jeg skal begynne. Det enkleste er kanskje å begynne med det første først, så tar vi det derfra?

Høsten 93, den første cupfinalen jeg husker fra Godset. Jeg benka meg foran tvn, men godset lue og skjerf. Selv da, som en lite 7 åring var jeg meget engasjert. 0 ? 0 ble til 1 ? 0 og 2 ? 0? tap? bittert og fryktelig trist! Heldigvis kom C ? Laget med en heidundranes cd som lille frøken Albjerk lærte seg forlengs og baklengs. Det gikk 4 år og vi kom til finalen igjen, og denne gangen mot Vålerenga. Dessverre gikk det ikke denne gangen heller! Derfor var spenningsnivået ekstremt høyt da jeg fulgte Godset denne sesongen. Vi kom jo langt i cupen, den ene etter den andre ble slått ut og jaggu meg var vi i semin mot Odd. Vi sliter alltid mot Odd, heldigvis ble det hjemmekamp. Og da dommeren blåste av etter ekstraomganger trodde jeg ikke mine egne ører og øyne. Vi var i finalen, med et så ungt og nytt lag. Med en så knakanes bra trener og team. Jeg var stolt allerede da jeg. Selv om jeg visste vi skulle møte et Addeccoliga lag, turte jeg ikke ta noen ting på forhånd!

 

I lang tid før finalen måtte jeg ringe pappa flere ganger i uka for å dobbelsjekke at vi hadde billetter, og at jeg skulle få komme på Ullevål. De to foregående cupfinalene har jeg jo måtte se på tv, men nå skulle jeg få være på stadion. Det kan virke rart for noen, men den atmosfæren som er på en fotballstadion på en sånn dag er rett og slett ubeskrivelig. Samme om det er en stor dag på Marienlyst, Ullevål eller Anfield, det er stort. Det er mektig. Ja tenk, fotball kan være mektig. Ikke rart folk kaller fotball sin religion!

Jeg kom tidlig hjem den uka, det var viktig å få med seg alt som hadde med cupfinalen å gjøre. Selv om jeg bor i Bergen, ville jeg ikke gå glipp av noe. (jeg vil jo stort sett aldri gå glipp av noe jeg da?) men fredagen ble likevel ikke veldig cup-relatert. Lørdagen derimot ble tilbragt i byen, fra morgen til kveld. Med lunsj sammen med bestejentene, oppladning på Bragernes Torg, og kamp på Goggen. Det ble en heller dårlig dag for Liverpoolfans, men så fort Godsetsangene jomet over høytalerne, glemte jeg litt det sure tapet. (For det var himla surt!)

Så kom søndagen. Endelig. Vekkerklokka på halv åtte. Makan så tidlig for en søndag, men hva gjør man vel ikke for Godset. Frokost på Z med tante, onkel og fetteren. Og en hel haug andre kjente ansikter. Stemningen var smånervøs. Ingen turte snakke mye om kampen eller resultatet. De fleste roet nervene med en halvliter og noen brødskiver som kokkene på Z pent hadde lagt frem til sulten, blå drammensere. Apropo blå. Hele byen har vært blå en hel helg. Flagg, fontener, barn, voksne, bygninger, mat og drikke. Som Union så fint sang på Ullevål: Kongen er BLÅ ? det er vi og!

Avreise med busser etter middag, og den ene slageren etter den andre trillet ut av høytalerne. Vi begynte å bli varme. På Ullevål så vi noen rosa ballonger i by og ne, men i dag var også denne stadion blå. Og så mye kjent folk. Akkurat som russetida om igjen! Alle var venner, alle klemte og hilste, alle snakket og alle smilte fra øret til øret. For en deilig stemning.

Vi hadde plasser i VG svingen, fantastiske plasser. Og følelsen av å gå ut av porten og se glimt av det grønnegresset, SIF logoen og høres Union juble ? DET er en deilig følelse det. Jeg var helt i ekstase fra ende til annen. Kampen ble blåst i gang etter presentasjon av lagene. Målene rant inn, hvert fall to. prestasjonene og spillet var vel preget av litt nerver og var ikke det beste, men hva spiller vel det for rolle? Vi scora mer mål enn Follo, og det er det fotball handler om. Det er det cupfinalen handler om! VI ER CUPMESTERE FOR SØREN!!!!

Resten går i samme dur. Jubel med laget, hoing og roping hele veien hjem. Noen edle dråper for å feire gull. Og resten ebber ut i en herlig feiring med hele Drammen by og alle spillere og folk fra Godset.

Vi snakker seriøst ekte kjærlighet ? sterkere enn så veldig mye annet! Ekte. Kjærlighet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits