Days go by...

Det er rart med hvordan dagene bare flyr. Årene bare går og plutselig sitter jeg der, pensjonert og lurer på hvor jeg gjorde av livet mitt. Det er en skremmende tanke at man alltid higer etter noe annet enn det man er akkurat nå, og plutselig så har man ikke mer tid å hige på. Helt fra jeg var liten har jeg alltid ønsket å være eldre. Når man gikk i barnehage ønsket man at man gikk på skolen. På barneskolen gleda man seg til ungdomsskolen. Deretter så vi opp til alle som var russ, som ble 18 og myndig. Så gleda man seg til å begynne på Universitetet, starte tilværelsen som student. Nå higer man etter å oppleve ting, eller få seg jobb og familie. Er det ikke mye viktigere at vi nyter den tiden vi er i akkurat nå? Se gleden i det å gå på barneskolen og kunne være barn. Eller se gleden ved å være student og den tilværelsen det fører med seg. Det er noe i det man sier at man skal leve i nuet og at man ikke skal bekymre seg for morgendagen, den har nok med seg selv! Det er hvert fall noe jeg prøver å leve etter. Nyte øyeblikket som er akkurat nå. Kjenne hva jeg har oppnådd akkurat i dag og være fornøyd med det. Familielivet, jobben og alt dette andre kommer tidsnok.

 

I går hadde jeg en kjempe hyggelig kveld hos bestemor og bestefar. Vi satt og mimret og pratet om da de var unge. Spesielt fra krigen og sånt. Søstern til bestemor blir 75 år i desember, og hun er så sprek! Jeg og ønsker å være så sprek når jeg blir like voksen som henne. Jeg spurte hvordan hun følte seg inni hodet. For jeg føler meg fortsatt som den 15 åringen som snart skal konfirmeres. Jeg har lært litt mer og jeg ser at kroppen responderer litt annerledes på visse aktiviteter og matinntak, men likevel? og det sa søsteren til bestemor også. I hodet følte hun seg som da hun var 20. og det er betryggende. At selv om kroppen vokser og eldes, så holdes hodet like ungt. Bestemor og søsteren hennes er supre på det området. De kan leke, spille og virkelige finne frem barnet i seg ? og da snakker vi om å holde på barnet i seg! Det liker jeg?

 

Mens vi er inne på barn. Har vært sammen med Amalie og Linn Therese i dag. Og jeg simpelthen elsker den ungen! Hun vokser veldig fort, og er i ferd med å bli en ung jente. Snart blir hun storesøster også, og DET er stas! Dessverre seg jeg alt for lite til disse to vakre menneskene siden jeg bor så langt unna. Men når vi først møtes er det så fantastisk hyggelig! Og da kan virkelig jeg finne frem barnet i meg også!

 

til slutt slenger jeg med noen bilder fra Amalie var veldg liten, og frem til nå... skal lete lenge etter vakrere unge :)

 















Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits